Fernanda Nissens gate 10

§ 1

Sameiets navn

Sameiets navn er Fernanda Nissens gate 10 Sameie.

 

 

§ 2

Hva sameiet omfatter

Sameiet består av 70 boligseksjoner på eiendommen gnr. 77, bnr. 147 i Oslo kommune.

 

Sameiet er basert på brøkdeler som svarer til den enkelte seksjons bruksareal (ekskl. evt. tilleggsdeler, boder, terrasser, balkonger og parkeringsplasser), slik det er fastsatt i begjæring om seksjonering med vedheftede tegninger.

 

De enkelte bruksenhetenes hoveddeler består av klart avgrensede og sammenhengende deler av bebyggelsen på eiendommen iht. seksjonsbegjæringen. Inndelingen i hoveddeler og tilleggsdeler grunn og bygning fremgår av seksjoneringsbegjæringen. De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheters hoveddel eller tilleggsdel, er fellesareal.

 

Leilighetenes balkonger/terrasser er inkludert i seksjonens hoveddel. Uteareal tilhørende leiligheter på bakkeplan er tilleggsdeler til seksjonene.

 

Parkeringsplasser i garasjekjeller og boder er tilleggsdeler til seksjonene.

 

Den enkelte sameier har eiendomsrett til en ideell andel av eiendommens fellesareal, og har enerett til bruk av den bruksenhet vedkommende har grunnbokshjemmel til.

 

§ 3

Formål

Sameiets formål er å ivareta sameiernes felles interesser i eiendommen og å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av fellesområder, eiendeler, mv. tilhørende sameiet, til beste for eiere og brukere av boligseksjonene.  Boligseksjonene skal brukes til bolig, og kan ikke brukes til næringsformål. 

 

§ 4

Rettslig råderett

Med de begrensninger som måtte følge av eierseksjonsloven og disse vedtekter, har sameierne full rettslig rådighet over sine seksjoner, herunder rett til salg, utleie og pantsettelse.  Ethvert salg, overføring og utleie skal meldes til styret eller sameiets forretningsfører for registrering.

 

Etter opprettelsen av sameiet (dvs. etter at oppdelingsbegjæringen er tinglyst), kan den rettslige rådigheten ikke begrenses i vedtektene eller på annen måte uten at eieren av seksjonen har gitt sin tilslutning.

 

Sameierne har ikke forkjøps- eller innløsningsrett.

 

 

§ 5

Ordinært årsmøte

Den øverste myndighet i sameiet utøves av årsrmøtet.

 

Alle sameiere har rett til å delta på årsmøte med forslags-, tale-, og stemmerett. En sameier kan møte ved fullmektig. En sameier har rett til å ta med en rådgiver til møtet.

 

Ordinært årsmøte avholdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.

 

Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Dersom et forslag som etter vedtektene eller etter loven må vedtas med minst to tredjedelers flertall skal behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

 

Med inn­kallingen skal også følge styrets årsberetning, revidert regnskap og revisjonsberetning.

 

Bare saker nevnt i innkallingen kan behandles på årsmøtet. Uten hensyn til dette skal det ordinære årsmøte behandle:

 

1.         Styrets årsberetning og reviderte regnskap for foregående kalenderår.

2.         Valg av styre og varamedlemmer.

§ 6

Ekstraordinært årsmøte

Ekstraordinært årsmøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst en tiendedel av sameierne fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig angir hvilke saker som ønskes behandlet.

 

Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært årsmøte med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Inn­kallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som skal behandles.

 

 

§ 7

Årsmøtets vedtak

I årsmøtet regnes stemmene etter antall seksjoner, slik at hver seksjon har én stemme.

 

Med mindre annet følger av vedtektene eller av lov om eierseksjoner, gjelder som årsmøtets beslutning det som flertallet av stemmene er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. 

 

Med mindre annet følger av disse vedtekter eller av lovgivningen, kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i årsmøtet for vedtak om blant annet:

 

a)         endring av vedtektene

 

b)        ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som

            etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold

 

c)         omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende

            bruksenheter

 

d)         andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning

​

 

e)         samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter til et annet formål

​

 

f)          samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonsloven § 20 annet ledd 

            annet punktum

 

g)         tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige samlede fellesutgiftene etter § 10. Dersom et slikt tiltak fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan imidlertid tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

 

 

Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder:

 

a)         at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved

            like

 

b)         innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser eller endrer den rettslige

            rådigheten over seksjoner i forhold til det som følger av nærværende vedtekter

 

c)         innføring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av felleskostnadene enn

            bestemt i §§ 10 og 11

 

Årsmøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

 

Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om:

 

a)         salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen

 

b)         oppløsning av sameiet

 

c)         tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter

 

d)         tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseierne.

 

§ 8

Styret

Årsmøtet skal velge et styre som består av styreleder og to til fire styremedlemmer. I tillegg kan velges 1-2 varamedlemmer. Styreleder velges særskilt.  

 

Styrets medlemmer og varamedlemmer velges av årsmøtet for to år av gangen, med mindre en kortere eller lengre tjenestetid vedtas av det årsmøtet som foretar valget.  Styret skal ha en styreleder som velges særskilt av årsmøtet.

 

Styret er ansvarlig for forvaltningen av sameiets fellesanliggender i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtevedtak. Styret ansetter, sier opp og avsetter forretningsfører og andre funksjonærer, gir instruks for dem, fastsetter lønn og fører tilsyn med at de oppfyller sine forpliktelser.

 

Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av styrets medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som styrelederen stemmer for.

 

Styret representerer sameierne og forplikter dem ved underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder vedtak som er truffet av årsmøtet eller styret.

 

I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret.

Styrets tjenestetid opphører ved avslutning av det sameiermøtet som velger nytt styre.

 

Det skal føres proto­koll over styrets forhandlinger. Av protokollen skal det klart fremgå hvilke saker som er behandlet og hvilke vedtak som ble fattet. Dissenser skal protokolleres.

 

Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styrerepresentanter.

 

 

§ 9

Bruken av eiendommen

9.1. Generelt

Sameierne har rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanligvis brukt til, med mindre noe annet følger av disse vedtekter. Årsmøtet treffer, innenfor rammen av disse vedtekter, bestemmelser om hvorledes fellesarealer/fellesrom skal benyttes. Hver sameier plikter å medvirke til at fellesarealer/fellesrom blir holdt ryddig og rengjort.
 

9.2. Fasader og balkonger/terrasser.

Sameiermøtet fastsetter skriftlige retningslinjer for montering av utelamper, markiser og utvendig solskjerming, parabolantenner, levegger og lignende på byggets fasader, herunder på/i balkonger/terrasser. Slike innretninger kan kun settes opp i samsvar med sameiets retningslinjer. Balkonger/terrasser skal for øvrig brukes og møbleres i overensstemmelse med gjeldende FDV-instruks for sameiet.

 

9.3. Parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne (HC-plasser)
Sameiet har avsatt 2 HC-plasser som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. HC-plassene vil rullere internt i sameiet etter behov. En seksjonseier som disponerer en HC-plass som ikke har et reelt behov for dette, kan ikke motsette seg bytte av p-plass dersom det kommer en ny seksjonseier med dokumentert behov for HC-plass. Ved bytte av p-plass skal det gjennomføres reseksjonering som bekostes av ny bruker av HC-plassen.

 

9.4. Ordensregler
Innenfor rammen av disse vedtekter samt eierseksjonsloven kan sameiermøtet fastsette ordensregler.

 

§ 10

Vedlikehold av fellesarealer mm

Eiendommen skal til enhver tid holdes forsvarlig vedlikeholdt.

 

Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Dette omfatter alle bygningsmessige konstruksjoner, tak, fasader mv., herunder utskifting av vinduer og inngangsdør til hver bruksenhet, gelender og selve konstruksjonen på balkongene. 

 

Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseierens vedlikeholdsplikt etter eierseksjonsloven § 32. Forøvrig vises det til eierseksjonslovens bestemmelser.

 

For sameiets felles forpliktelser, jfr. § 10, er den enkelte sameier ansvarlig iht. sin sameierbrøk. For øvrig er det gitt regler om fordeling av felleskostnader i vedtektenes § 11.

 

Styret kan gjennomføre pålegg som blir gitt sameiet av offentlige myndigheter, og sameierne er forpliktet til å betale omkostninger for dette i overensstemmelse med de prinsipper om kostnadsdekning som følger av vedtektene.

 

Det utarbeides årlig forslag til vedlikeholdsprogram for de fellesområder som omfattes av sameiets felles forpliktelser, jfr. § 10, som fremlegges på årsmøtet for godkjennelse.

 

Sameiets erstatningsansvar for mangelfullt vedlikehold følger av eierseksjonsloven § 35.

 

§ 11

Felleskostnader

Sameiets felleskostnader er kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet.

 

Felleskostnadene fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

 

Felleskostnader forbundet med kollektiv kabel-tv og bredbånd fordeles mellom seksjonene med en lik andel pr seksjon.

 

Felleskostnader forbundet med parkering i parkeringskjelleren fordeles med en lik andel per parkeringsplass.

 

§ 12

Betaling av felleskostnader

Sameierne skal innbetale forskuddsvis den 1. i hver måned et á kontobeløp til dekning av sin andel av de årlige budsjetterte fellesforpliktelser. Beløpets størrelse fastsettes av styret, slik at de samlede á kontobeløp med rimelig margin dekker de felleskostnader som antas å ville påløpe i løpet av ett år. Eventuelt overskudd skal ikke tilbakebetales. A-kontobeløpet skal også dekke avsetning til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom dette er besluttet av sameiermøtet.

 

Unnlatelse av å betale fastsatt andel av fellesutgifter er mislighold fra sameierens side.

 

 

§ 13

Ansvar for egen seksjon

Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler (og dekke på balkonger) til bruksenheten.

 

Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter blant annet brannslukningsapparat, vinduer, ytterdører og våtrom slik at lekkasjer unngås. Seksjonseieren skal også rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende som ligger til bruksenheten. Forøvrig vises det til eierseksjonslovens bestemmelser.

 

Styret har rett til å gi pålegg om vedlikehold og reparasjonsarbeider for ethvert forhold hvor dette finnes påkrevd av bygningsmessige hensyn.

Dersom pålegget ikke etterkommes, kan årsmøtet vedta at arbeidene utføres for vedkommende sameiers regning.

 

Seksjonseierens erstatningsansvar for mangelfullt vedlikehold følger av eierseksjonsloven § 34.

 

§ 14

Ombygning og endring av egen seksjon

Hverken styret eller en enkelt sameier kan motsette seg innvendig ombygning som gjelder endringer eller utnyttelse av en seksjon, med mindre det svekker eiendommen bygningsteknisk.

 

§ 15

Forsikring

Eiendommen skal til enhver tid holdes tilstrekkelig forsikret (huseierforsikring/ huseierkasko) i godkjent selskap.

 

Styret er ansvarlig for at forsikring tegnes og til enhver tid opprettholdes.

 

Innredningsarbeider og påkostninger tilført bruksenhetene etter første gangs overtakelse, må sameierne selv dekke med egen forsikring.

 

Innboforsikring er den enkelte sameiers ansvar og må dekkes av den enkelte sameier.

 

§ 16

Lovbestemt panterrett

For krav som følger av sameieforholdet har de andre sameierne lovbestemt panterett i seksjonene. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver seksjon svarer til to ganger (2G) folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekning besluttes gjennomført.

 

§ 17

Ansvar utad

Overfor sameiets kreditorer er sameierene proratarisk ansvarlig etter sameiebrøkene. Den enkelte sameier hefter ikke for en annen sameiers andel av sameiets forpliktelser. Således blir den enkelte sameier fri ved å betale sin forholdsmessige del av kravet, selv om kreditor ikke får dekning av de øvrige sameiere.

 

§ 18

Mislighold og fravikelse

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig mislig­holder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt gjennom namsmyndighetene.

 

Medfører en sameiers oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens opp­førsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

 

§ 19

Eierseksjonsloven

Forøvrig kommer lov om eierseksjoner av 16.juni 2017 til anvendelse.